Vorikonazol

Vorikonazol – analyse og monitorering

Les mer her om:
Analyse av vorikonazol og andre azoler
Vorikonazol TDM – terapeutiske konsentrasjonsområde
Litt mer farmakologi

Analyse av vorikonazol og andre azoler

• Vorikonazol tilhører gruppen triazoler, som inneholder flere legemidler som brukes ved systemiske soppinfeksjoner. Andre aktuelle midler i denne gruppen er flukonazol, itrakonazol og posakonazol.
• Triazolene virker mot soppinfeksjon ved å hemme et cytokrom P450-enzym som er spesifikt for flere av de soppartene som kan forårsake infeksjon hos menneske. Hemmingen av dette CYP-enzymet reduserer soppens produksjon av ergosterol og bidrar derved til at cellemembranen blir ustabil. Som kjent finnes det også flere humane CYP-enzymer, hvorav flere er sentrale i omsetningen av andre legemidler. Triazolene kan også i noen grad hemme humane CYP’er og derved medføre vesenlige interaksjoner med andre legemidler.
• Analyse av vorikonazol i serumprøver er nå etablert i vårt laboratorium. Analysemetoden er basert på LC-MSxMS (væskekromatografi koblet med massespektrometri).

Vorikonazol TDM – terapeutisk konsentrasjonsområde

• På grunn av stor variasjon i farmakokinetikken (absorpsjon, metabolisering og utskillelse) av triazolene, vil man se varierende serumkonsentrasjoner hos pasienter som får samme vektjusterte doser. Derfor er det nå etablert praksis å bruke konsentrasjonsmålinger for å tilpasse doseringen individuelt.
• I litteraturen er det angitt at serumkonsentrasjonen bør ligge over 0,5-1 mg/L for å sikre den antimykotiske effekten. Kliniske erfaringer hos dem som har utført målinger en tid, tilsier at det er en betydelig andel av pasientene som har konsentrasjoner lavere enn dette og må anses som underdosert. Det er også foreslått at ved infeksjoner forårsaket av Aspergillus, bør det terapeutiske området legges høyere, kanskje 1-2 mg/L.
• Bivirkninger av vorikonazol er synsforstyrrelser, leverpåvirkning og nevropsykiatriske symptomer. Risiko for slike bivirkninger øker med serumkonsentrasjoner over 5-6 mg/L.

Litt mer farmakologi

• Eliminasjonen av vorikonazol skjer hovedsakelig ved metabolisering i lever, hovedsakelig via CYP2C19. Polymorfismer i CYP2C19 bidrar til farmakokinetisk variabilitet, og pasienter med nedsatt CYP2C19-aktivitet vil ha lavere dosebehov (mer om CYP2C19-genotyping ).
• Vorikonazol kan selv hemme aktiviteten av cyp-enzymer, spesielt CYP3A4, men også CYP2C9 og CYP2C19. Derved kan det oppstå interaksjoner med legemidler som metaboliseres via disse enzymene. Dette berører flere immunsuppressiva, spesielt mTOR-hemmerne everolimus og sirolimus hvor konsentrasjonsøkningen kan være flerfoldig når disse blir kombinert med vorikonazol.
• Se referansene ovenfor til Felleskatalogen etc for mer informasjon om vorikonazol.